utvalget

Folkets røst blir stadig sterkere, noe som Somchai Wongsawat(statsminister i Thailand) får føle på kroppen i disse dager. Etter at munkene var vox populis site offentlige ansikt, har nå kraftige demonstrasjoner i Thailands hovedstad Bankok, nok en gang rettet søkelyset mot en misfornøyd sivilbefolkning.

Demonstranter har siden oktober i år beleiret parlamentsbygget i Bankok, og forsøkte å holde 320 statsansatte som gisler. Wongsawat selv flyktet med halen mellom bena over et gjerde i bakkant av bygget, og har siden den tid oppholdt seg i regjeringens midlertidige kontor på Bankok flyplass. Disse kontorene er nå beleiret ca. 10 000 demonstranter som krever statsministerens avgang etter at de har sett seg leie på Wongsawats spill for galleriet. Han beskyldes for å være nikkedukke for sin egen svoger, tilfeldigvis Thailands forrige president, Thaksin Shinawatra. Han ble styrtet i et statskupp for to år siden, og er nå i eksil med anklager om korrupsjon og tjenesteforsømmelse.

I takt med en gryende globaliserings-demokratisering, kan vi se at folket stadig bruker pressmiddler som massedemonstrasjoner for å få igjennom sin egen vilje.

Foto: P. Kittiwongsakul/Scanpix/AFP

Miljødebatten har vært brennhet i den siste tiden. Engasjementet har vært enormt og det er en av de største krisene menneskeheten kan vise seg å stå overfor.

Allikevel skjer det lite av faktiske tiltak på det politiske plan. Vi har engasjerte politikere, både her hjemme og i utlandet, men det utrettes lite på tross av at dette er et svært viktig tema. Werner Christie Mathiesen påpeker i sin rapport til Makt- og demokratiutredningen at dette i hovedsak skyldes økonomiske hensyn. Et hensyn vi i verdens rikeste land bør holde oss for gode til å ta. Dyrearter dør ut i et stadig høyere tempo, kloden blir varmere og isen smelter. Dette er noen ytterst få av det vi kommer til å merke om få år dersom klimaendringene ikke blir stoppet eller bremset raskt. Vi trenger politikere som tar denne saken på alvor, og en samlet sterk verdensbefolkning.

Mathiesen har konsentrert sitt arbeid rundt stortingsmeldinger om miljø, og levner liten tvil om hvilke hensyn politikerne har tatt. "- Det er gjennomgående gitt liten plass til økofilosofiske refleksjoner om forholdet menneske - natur. Den økonomiske tilnærmingen dominerer begge meldingene..." sier Mathiesen. Dette suppleres med at økonomifaget har langt større tillitt enn "usikre" miljøprognoser. Samtidig ser vi at økonomien også er inne i en dyp krise. Hvordan kan man da sette sin lit til økonomiske modeller, når disse viser seg å feile katastrofalt?

Politikere må slutte å ri på "miljøbølgen" for å sikre polularitet uten å gi noe tilbake til saken. Hensynet til menneskets fortsatte eksistens er så langt mye viktigere enn framtidig økonomisk vekst(selv om dette også er en svært viktig faktor).

Bildekilde.